Rom 073 («Menneske og samfunn»), 074 («Hva skal jeg kjempe med?»), 075 («Etter den store katastrofen») og 076 («På barrikadene») · To timer
Dette besøket er den norske motparten til besøket på Kumu i Tallinn. Der så du 1920-tallets eksperimenter, bruddet i 1945 med sosialistisk realisme og den langsomme undergravingen av den. Norge hadde ingen okkupasjonsideologi etter 1945, så rommene her stiller et annet og på sett og vis vanskeligere spørsmål: Hva velger maleriet når det er fritt etter en katastrofe? Hengingen gir to svar samtidig: den figurative, politiske linjen (Aulie, Ekeland, Ryggen, 1970-tallets plakater) og den abstrakte linjen (Weidemann, Sitter, Bergman, Haukeland), som vant institusjonene.
Ekelands Kampen (1943) mot Weidemanns Furustubbe (1960). Sytten år, én krig, samme land. Den ene maleren tror fortsatt at et bilde kan være en kamp, den andre maler en stubbe. Spør så hva estlenderne malte i 1960, og hva de fikk lov til å male.
Rom 073 viser sosialt maleri fra før krigen. Her henger også Willi Midelfarts På gaten i Berlin (1932), Alf Rolfsens freskoaktige serie fra 1932, Helene Schjerfbecks Min verdslige madonna (1944), Munchs Arbeidere på hjemvei (1920) og John Savios samiske tresnitt.
Rom 074. Ekeland malte krigen i en stil med røtter i den italienske renessansen og tysk ekspresjonisme. Museets tekst forteller at bildet ble vist første gang 4. april 1940, fem dager før invasjonen, og at det i 1942 hang som «ukunst» i okkupasjonsmaktens utstilling i Nasjonalgalleriet. Rommet viser også Kai Fjells Fiolinen (1947).
Rom 074, sammen med Morgengry (1936). Ryggen vevde politikk inn i billedvev på en gård på Ørlandet, og spant og farget garnet selv. Gi henne full tid. Hun er detalj, fortelling og sinne i én gjenstand, og et teppe er tregt å lage og tregt å lese.
Rom 075, kjøpt året etter at det ble malt. Rommet viser også Anna-Eva Bergmans Nr. 3-1957 Vegg, Arnold Haukelands Jordkrefter (1972), Alberto Burris Sekk og svart 3 (1950-årene) og Asger Jorns Urolige komplekser (1964).
Rom 075. Rommet har også fotografier av Erling Viksjøs regjeringsbygning (1958–60), der Carl Nesjar sandblåste veggbilder inn i betongen i statens eget høyhus, blant dem Sitters og Haalands. Her ble abstraksjonen offisiell, og bygningen ble bombet i 2011. En kjede av betraktere, i betong.
Kjartan SlettemarkAv rapport fra Vietnam. Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør, 1965
Rom 076, sammen med Slettemarks Nixon Visions, Per Kleivas Amerikanske sommerfuglar (1971) og GRAS-gruppens silketrykk. Verket ble vist i 1965 i en glassmonter på Eidsvolls plass foran Stortinget, forteller museets tekst. Her forlater maleriet lerretet for plakaten.
Rundt bildene
Til rom 073: Hvilke bilder tror at kunst kan utrette noe, og hvilke tviler allerede?
Tidens øye: Les innkjøpsårene på skiltene i rom 075. Hvor raskt kjøpte galleriet de abstrakte malerne, sammenlignet med de femti årene det tok for Keyser og Kaarbø (Form)? Institusjonens egen smak er det skjulte bildet i hvert rom.
Før du går
Robert Hughes, The Shock of the New, kapittelet om kunst og politikk («The Powers That Be»)
Robert Hughes, The Shock of the New, kapittelet om abstraksjon etter 1945 For linjen Burri og Jorn.
Nasjonalmuseets tekster om Ekeland og Ryggen Ryggen har hatt store utstillinger de siste årene, med gode kataloger.
Egne notater fra Kumu i Tallinn, rommene for 1945–60 Les dem om igjen kvelden før.
Bok: Kaljundi og Polli, Landscapes of Identity
Etterpå
Beskriv bildene fra hukommelsen, uten å se på dem, og snakk inn et notat.
Skriv sammenligningen du har gått med siden august: Tallinn 1920–1960 og Oslo 1920–1960, fem avsnitt. Det blir årets første kunsthistoriske tekst, og den skal handle om bilder du faktisk har stått foran i begge byer.